​

DEN FRI KJÆRLIGHETS BY (1904) er en satire over Kristiania-bohemen,skrevet av Edvard Munch under en turbulent periode i hans liv, hvor idealet om fri kjærlighet settes på dagsorden. Oppsetningen har et ekspresjonistisk og fargerikt visuelt språk, som understreker den absurde og fragmentariske handlingen i Munchs tekst.

Tekstens hovedperson, Sangeren, er en fattig kunstner som oppsøker Den fri kjærlighets by i søken etter uforpliktende kjærlighet og lykke. Her treffer han noen kvinner med penger, makt og frihet, blant annet Dollarprinsessen og Sports-elskerinnen som forbarmer seg over den fattige kunstneren. Disse kvinnene er kanskje for frie – de vil eie ham. Sangeren blir syk og klarer ikke å elske (med) Dollarprinsessen, i tillegg vil han ikke gifte seg med henne. Dette fører til at han for-følges, ikke bare av kvinnene, men av hele byen, politi og rettsvesen. Sangeren fengsles og anklages for å ha forbrutt seg mot kvinnen og for diverse "gadeuorden". En disputt mellom dommerne og byens borgere, ender med en klar dom over den anklagede. Hva innebar denne drømmen om fri kjærlighet som bohemene hadde, og hva kunne konsekvensene av denne friheten være? Den frie kjærligheten var en kampsak som etterlot mange blodige og forslåtte. “Sangeren” og Munch selv fikk smake den fri kjærlighets bitre frukter. Munch kjente godt til satiren, som regel som offer, i form av latterliggjøring av hans arbeid og liv i landets aviser. Han følte seg og uthengt av sine venner i bohemkretsen. Når han skriver denne satiren for å hevne seg på dem, sparer han ikke på kruttet. 

Vi har laget en forestilling som henter impulser fra kabaretene ved århundreskiftet. Dukkene, av forskjellig format, er samlet rundt et cafébord, kanskje vi er på Grand? Inn på scenen kommer den ene celebriteten etter den andre, Tulla Larsen, teatersjef Gunnar Heiberg, Christian og Oda Krogh, Hans Jæger, Bjørnstjerne Bjørnson for å nevne noen.
Det er en intim forestilling med levende musikk og nær kontakt mellom publikum, utøvere og figurer.

​

Utdrag av Anmeldelser : 

Det ekspressive og absurde i Munchs tekst speiles med tilsvarende ekspressivitet , på grensa til obskøn humor i scenerommet. Annette Therese Pettersen ga den en 5-er i Fedrelandsvennen

​

I møte med Lindgrens forestilling blir det tydelig at figurteater er et sjangervalg med et formspråk som virkelig spiller på lag med satiren og det den inneholder av absurditeter..... Det er en materialrikdom og lekenhet i utføringen av dukkene som også ser ut til å ha smittet over på regivalg og dukkeføring... Det er flere feller å falle i når man skal iscenesette periodiske teatertekster, men denne forestillingen står som et utrolig godt eksempel på en utforskende tilnærming til et eldre og fragmentert manus. Munchs stemme er godt bevart, og Lindgrens kunstneriske valg løfter frem humoren og forfatterens stikk til sine samtidige..... At kritikken om fri kjærlighet er et aktuelt tema i dag, er det ikke noe tvil om med tanke på den eskalerende datingkulturen vi observerer og er en del av, med elementer av like misforståtte oppfatninger av kjærlighet som man kan finne igjen i Kristiania-bohemen. Nina Skogli - Scenekunst.no

Medvirkende:
Regi/scenografi/dukkedesign/kostyme: Tormod Lindgren
Tekst: Edvard Munch / Aina Villanger
Komponist : Rolf Gupta
Utøvere: Thomas Hildebrand, Christina Ørbekk Nicolaisen,

Cecilie Solberg Knudsrød, Tessa Lepistö og Rolf Gupta

 

Skuespillere på scenen: 5
Publikum: 13 år og opp
Varighet: 70 minutter

​

​

​

Edvard Munchs skisser til forestillingen

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Anmeldelse av Nina Skogli på SCENEKUNST.NO 

​​

Anmeldelse av Elin Lindberg fra Ånd i Hanske​

 

P2 INTERVJU

​

​

​

​

​

 

 

 

 

 

​

​

​

​

 

 

 

 

 

 

 

 

​

​